Dette skrev vi rett før albumet Hold Det Realt kom ut den 3. november 2016. Mye av dette er vel gjeldende for alle utgivelsene våre. Men altså.
Denne skiva er til
...alle de som vi har demonstrert med, de på streikevakt, de som ble kasta ut av Brakkebygrenda, til GSF og hele Gamlebyen, Blitz, Hausmania og alle de levende miljøene som blir gentrifisert i filler. Den er til hip hop, til alle writerne, breakerne, DJ'ene og alle de norskspråklige rapperne som tar over!
Vi er stolte av dere! -Som fedre skal være!
Skiva er produsert av Jester. I tillegg har vi (endelig, etter over 15 år!!!) med oss Joddski på en viktig låt. Lotus (Awesomnia) skinner på Paragraf 127. Ikke minst har vi med oss Bugge Wesseltoft på tittelsporet. I tillegg har vi med Stian Ehi (sang på Skyting i refrenget), Jan Steigen (Intro på Paragraf 127), gitar: Bjørn Rummelhoff Hansen,
Vi har kasta ball og gitt hverandre hjemmelekser. Vi har stryki hele vers, forkasta beats, småkrangla og drikki kaffe. Masse kaffe. Etter hvert har vi klart å bygge sammen skiva litt og litt. Et Gatas Parlament-album er aldri en lett affære, men det er også derfor låtene varer.
Skiva handler om urettferdighetens paradox.
I Paragraf 127 møter 15 år gamle(?) Mina bakvendtland i hvert eneste mørke hjørne av politiets arbeid. Politiet bruker bevisst paragraf 127 for å dekke over sine egne overgrep.