“Rasistisk” er harde ord. Harde som faen. Men jeg har ikke noen andre ord å bruke. Etter mange år som gateparlamentariker, har jeg nemlig lært at man skal diskutere politikk ærlig og åpent. Man skal kritisere der det trengs, og ikke vike unna sjøl når det ville være mest behagelig.
Men for at dette ikke bare skal bli en ubehagelig og fæl artikkel, så har jeg også slengt inn både retorikk, metaforer og bilder, marxistisk teori, lik i senga, antisemittisk ananas, Tron Øgrim, zombiehester, bilder og screenshots, Pål Steigan som Chuck Norris, noen morsomme øvelser du kan gjøre sjøl, noe feiende flott rapmusikk, om jeg får si det sjøl. Så avslutter jeg med en mengde kilder og lenker du kan kose deg med hvis du fortsatt ikke er lei.
Gatas parlament (med liten g og liten p)
Jeg heter altså Elling Fragatas. Eller Elling Borgersrud, om du vil. Jeg er rapper, og spiller i Gatas Parlament; Norges sannsynligvis beste rapgruppe gjennom tidene (sjølsagt). Men den rapgruppa er oppkalt etter det store gatas parlament, det med liten "g" og liten "p".
Dette gatas parlament som er de breie lag av folkets kjempende fortropp, som gjennom generasjonene har sloss for rettferdighet og mot undertrykking, under stadig skiftende forhold. Denne kampen har fått forskjellige uttrykk i forskjellige land og til forskjellige tider, men har alltid bestått av den vanlige mann og kvinnes kamp mot makthaverne. Arbeiderklassen mot borgerskapet, om du vil. Vi prøver å organisere vår side på mest fornuftige måte. Arbeidernes Kommunistparti (AKP) var et sånt forsøk, og Rød Valgallianse (RV) og Rød Ungdom blei laga som allierte prosjekt. Og så må vi ikke glemme grupper som sloss spesielt på enkelte felt, som ikke nødvendigvis tar for seg hele klassekampen samtidig, som fagforeningene, kvinnebevegelsen, miljøbevegelsen, LGBTQ-folk, innvandrer- og antirasistiske organisasjoner osv.
Av og til bytter folk side. Noen blir for gamle, noen blir for rike, noen blir for sedate, og noen blir simpelthen lei av å tape hele tida. Det er forståelig, og ikke noe vi egentlig kan stanse.
Men så har du også de sjeldne tilfeller av folk (eller grupper) som bytter side, men som later som om de ikke har gjort det.
Og nå snakker jeg om Pål Steigan. Han har bytta side, men later som ingenting.
Da kan står vi foran to mulige valg:
- Vi kan velge å ignorere det; han har gjort mye bra i gamle dager! Og han er jo hyggelig! Og det ville medføre ubehag å konfrontere den tidligere helten. Han kan bli såret. Det er jo ikke hyggelig!
- Vi kan også velge å ta affære og kaste Steigan ut av det gode selskap. Når han faktisk slåss for den andre sida, virker det urimelig at han samtidig kan søke ly og styrke hos oss!
Jeg anbefaler det sistnevnte!
Solidaritet er alt vi har
Solidaritet er hele kjerna i all gateparlamentarisk politikk. Fra Thranebevegelsen, via arbeideropposisjonen og NKP, til AKP og den moderne gateparlamentariske bevegelsen. Solidaritet er det eneste vi har! Uten solidariteten mister vi all kampkraft!
Rasisme står i skarp strid med gatas parlaments politikk. Det lar seg ikke kombinere med sterk solidaritet i arbeiderklassen. Og sterk solidaritet er nøyaktig det vi trenger. All vår politikk må strekke seg etter å bygge den solidariteten. Våre kamerater må vite at vi har ryggen dems i tykt og tynt. Vi står skulder ved skulder med den melaninrike befolkninga, uansett hva som måtte komme vår vei. Vi vil ikke la oss splitte! Vi vil ikke la oss lure av særprivilegier! Solidaritet er alt vi har!
Rasismen
Rasismen er en taktikk fra dem i den motsatte skyttergraven, for å splitte oss. I gamle dager pleide dem å forsøke å smigre hvite europeere ved å si at vi er biologisk overlegne. "Dere er mye bedre enn de laverestående raser", sa dem til oss. En stund trodde også en del arbeidere på det.
Etterhvert blei troen på biologiske menneskeraser for dum, og motivene deres for tydelige. Men rasismen besto, og fant nye begrunnelser, nye overbygninger. Det er fordi rasismens grunnlag, eller samfunnsmessige basis, er strukturell sjåvinisme og diskriminering, basert på hvem man er, og på det varierende forsvaret av det.
Den rammer folk etter etnisitet, religion, kulturforskjeller, nasjonalitet, seksualitet, eller "rase". Nøyaktig hvem offeret er, det konkrete innholdet i rasismen, er ikke det viktigste i seg sjøl. Det finnes alltid noe den kan lage et sjåvinistisk og diskriminerende hierarki basert på. Det er derfor rasistiske grupper kan finne på å bytte ut jøder med muslimer etter hva som er opportunt. I bunn og grunn er det en taktikk; den skal lure vanlige mennesker til å godta inperialistiske kriger, og den skal skape splitt og hærsk, sånn at arbeidere sloss mot hverandre istedenfor å sloss mot makta.
Rasismen kan være besnærende og lokkende. Den lover privilegier for noen, men den blokkerer for frigjøring for alle. Derfor står den altså i skarp kontrast til gatas parlament.
Ålreit.
Rasismen i våre rekker
I 2004 gikk det en diskusjon internt i RV og AKP, partiene som seinere skulle slå seg sammen og skape det nye partiet Rødt. Spørsmålet var om vi skulle pælme ut en antisemitt fra rekkene; Hans Olav Brendberg. Brendberg, sammen med Trond Andresen (“jødene mangler empati”), ga "jødene" skylda for mye av verdens ondskap. Som AKP-medlem forfattet Brendberg et forsvar for den historiske norske jødeparagrafen og ga utrykk for at han ønsket at AKP skulle publisere Zion Vises Protokoller, med forord av han sjøl. Kanskje det aller mest overbevisende, var når han klarte å gi skylda for andre verdenskrig på sionistene; “«Historias vinnarar var dei som dreiv hestehandel og intrigar i 1916 – Weizmann og sionistane. Det var dei som skapte historie. Intrigane deira førde fram til staten Israel – og Holocaust.»”
AKP-mannen (og Gatas Parlamentmentoren) Tron Øgrim skreiv: "Etter flere år med denne skandalen, drøfter nå både RV og AKP om de må ekskludere ham. Brendberg later som om det er fordi de ikke tør diskutere meningene hans. Men røde folk trenger å diskutere rasisme og lese noen nazi-bøker. Noe anna er hvem som bør være med i revolusjonære partier. Israels ambassade propaganderer at palestinavenner er antisemitter. Røde partier som har med antisemitter gjør dem en stor tjeneste. Vi bør åsså føle en naturlig redsel for å havne i seng med lik som gjenoppstår."
Tron Øgrims er død for mange år siden. Men idag må vi skrive lignende ting om vår gamle partikamerat og tidligere leder av AKP, Pål Steigan. Idéene hans har også blitt til "lik som gjenoppstår".
Pål Steigan, Trond Andresen, Hans Olav Brendberg, og Ove Bengt Berg utgjør idag et slags "venstreorientert" rasistmiljø rundt bloggen steigan.no. (og beklager til dem jeg har utelatt.)
Steigan.no sto bak en underskriftskampanje som het "Baksnakkinga av Hans Olav Brendberg bør opphøre". Brendberg har også skrivi flere artikler på bloggen, riktignok ingen med eksplisitt antisemittisme i teksten, som jeg har klart å finne. Men hvis man et øyeblikk skulle tro at Brendberg har roa ned antisemittismen siden den gang, burde man ta en kikk på facebook-profilbildet hans. Det viser Hans Olav Brendberg smilende med en ananas. Som forklaring på bildet, har Brendberg skrivi følgende “Stikkord: Dieudonné”. Dette er ganske kryptisk for de fleste av oss, og det er nok meninga at dette skal kommunisere mest med en liten gjeng likesinnede. Dieudonné er en fransk komiker, politiker og antisemitt, som har kommi opp med et slags ordspill på det hebraiske ordet for jødeutryddelsen - “Shoah” og “ananas”, som tilsammen blir “shoananas”. At vitsen skal kunne fungere som morsom, henger nok på at man synes det low key er litt gøy med jødeutryddelse.
Antisemittismen er et ideologisk lik. Og idag kan du godt dobbeltsjekke etter zombier når du legger deg, kamerat!
Snikrasistifiseringa
Endringa i Steigans tenkning har kommi snikende. Men en artikkel fra 2013 som ser ut til å være avgjørende; "kultur, innvandring og klasse".
Denne artikkelen har passasjer som er fine, han argumenterer for behovet for at innvandrere og norske arbeidere forener seg rundt klassekamp. Han vil ha "en internasjonalisme basert på klassesolidaritet", og god gateparlamentarisk innsikt som "For en forent arbeiderklasse, vil ulike kulturelle impulser og tradisjoner bare være en berikelse, men hvis arbeiderklassen splittes langs slike linjer, vil den lide nederlag på nederlag."
Dette er jo bra.
Men artikkelen har også … både forstyrrende og sjølmotsigende elementer. Han bruker begrepet "multikulturalisme" på en konspirativ måte: "Den såkalte multikulturalismen har i lang tid vært rådende ideologi for EU og de fleste europeiske land. EU-eliten har som mål å fjerne nasjonalstaten og skape en supermakt som kan måle seg med USA. Da trenger den å bryte ned de nasjonale forskjellene og skape en slags felles EU-kultur. Men enda viktigere er den klassemessige sida av dette. For å skape et fungerende indre marked er det helt avgjørende å få til en stor mobilitet av arbeidskraft. EU-prosjektet handler om å fremme de fire friheter: fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital." Den retoriske sammenblandinga mellom “multikulturalisme”, altså forholdet mellom minoritets og majoritetskulturer, og overnasjonale frihandelsavtaler, er et grep som ikke forklares nærmere. Og det er jo rimelig; de har ingenting med hverandre å gjøre!
Artikkelen forsøker å ri to hester; både gateparlamentarisk antirasisme, og rasistisk konspirasjonstenkning samtidig. De to hestene der er ikke særlig gode venner, så man må nesten se for seg Steigan som en slags sprikende Chuck Norris! Ridende på én rasisthest og en kommunisthest samtidig, med råsterke lår sprikende til hver side, armene i kors og blikket stålhard rettet mot deg, i sin arrogante overlegenhet!
Det er jo flott å se for seg! Og man skulle ønske det var sant! Men det er dessverre umulig. Pål Steigan har ikke klart å kombinere de motstridene retningene, og Chuck Norris var heller ikke faktisk verdens faktisk tøffeste mann. Tror jeg i hvert fall.
Nye venner
Artikkelen ga Steigan.no mange nye venner. Seinere skreiv han om dette; "Artikkelen «Kultur, innvandring og klasse» ga i 2012 et voldsomt oppsving av nye lesere. Totalt ukjente mennesker begynte å ringe og maile."
Disse nye lesere skulle han etterhvert bli bedre kjent med. Han har fulgt opp med et utall av lignende halvkværna rasistantydninger. Etterhvert har han stilt opp på Resett talkshow, inviterte Resett-redaktør, (også en tidligere raddis) Lars Aakerhaug på konferanse 2019. Han har omfavna Kari Jaquesson, Posie Parker og Tonje Gjevjons transfobi. Det er også artikler hvor antirasismen er blitt utpekt til busemann, foreksempel her i en artikkel om den trans-atlantiske slavehandelen: Eller i denne artikkelen som forteller historia bak romanen Freedom Road, boka som inspirerte navnet til den sterkt antirasistiske kommunistgruppa Freedom Road Socialist Organisation.
Disse artiklene er eksempler på den intellektuelle hjernegymnastikken som kreves for å tilfeldig plassere inn antirasismen i historier hvor antirasismen overhode ikke har spilt noen negativ rolle. Det er svært kreativt, utrolig dumt og rett og slett fryktelig dårlig tenkt! Likevel er det gjennomgående for tonen. Eksemplene mine er ikke spesielt ille. Det er sånn de er på steigan.no
Noen artikler kritiserer innvandring, og noen artikler kritiserer innvandrere, som denne rasistiske teksten fra gjesteskribent Berg: I flerkulturens flammer: arbeiderklassens biler.
I dag ser ytre høyre på steigan.no som en av sine egne kanaler. Artikler derfra blir delt og rost av rasister og fascister som Hans Jørgen Lysglimt, som hyppig kommenterer og roser Steigan.no. Lysglimt er leder av partiet Alliansen, har begått tweeten "hvor mange ble
gasset? Ingen" om holocaust, og at jøder er "barbariske mennesker, besatt av demoner". () Hege Storhaug, leder av den antimuslimske Human Rights Service, Resett, den viktigste norske rasistsida på ytterste høyre fløy, Christen Krogvik, sekretær for SIAN.
Det er kanskje også verdt å nevne Johan Slåttavik, mannen som forfattet og publiserte følgende lille perle på veggen sin:
"Behring Breivik - helt eller skurk?
I 2011 gikk Behring Breivik til motangrep på de onde kreftene som vil slippe IS inn i Europa, og som forfølger regimekritikere i Norge. Det ble naturligvis et svare spetakkel i ettertid, da de onde kulturmarxistene og suicidalhumanistene aldri hadde ventet en slik reaksjon fra det norske folkedypet.
Etter hendelsen har norske medier, og andre, utelukkende hatt fokus på hvor mange som ble drept. Men nær sagt null fokus på hva Behring Breivik hadde å fortelle oss. Hva som var årsakene til hendelsen som fant sted. Noe som kommer frem i det offentlig tilgjengelige manifestet.
På et rent moralfilosofisk plan er jeg blitt mer og mer usikker på hvem som virkelig er skurk i dette tilfellet. Er det de onde kreftene som systematisk forfølger og marginaliserer regimekritikere i Norge, eller er det en nordmann som slo tilbake mot dette undertrykkende systemet?"
Slåttavik er en av dem som deler steigan.no relativt hyppig, og han er også en av underskriverne på oppropet for Brendberg.
En rimelig kritikk?
Men er det urettferdig av meg å trekke fram? Kan Pål Steigan virkelig være ansvarlig for sine egne fans? Hvem som helst kan jo kommentere og dele noen andres artikler?
Vel. Dette er sant et stykke på veien. Men hvis Steigan faktisk var en hederlig antirasist, som bare hadde formulert seg litt uelegant i blant og vært så uheldig å få noen fans han ikke ville ha … hadde det da vært for mye å be om at han en sjelden gang i blant gadd å markere avstand? At han nå og da skreiv noe som tydelig viste at han ikke vil være venner med nazister? At han ikke vil betale sin dyre vin fra penger han har fått i donasjon fra folk som mener “jødespørsmålet” fortsatt er litt sånn uavklart?
Nei, alt dette blir tilsynelatende oppfatta som utelukkende positivt av Steigan sjøl. Steigan har, såvidt jeg har kunnet finne, aldri distansert seg fra noen av sine rasistiske eller fascistiske lesere, og motsier heller ikke rasistiske kommentarer i kommentarfeltene, hverken på bloggen, eller på facebook.
Det kommer ikke artikler som snakker om antirasisme som en positiv ting. Det eneste mulige unntaket jeg kan finne (hvis vi ser bort fra de tidligere nevnte passasjene fra 2012) er en artikkel som har kommet helt nylig, etter at undertegnede begynte å kritisere steigan.no i en noe skarpere tone enn tidligere.
Artikkelen heter "Hovedmotsigelsen - rase eller klasse", og er vel i hvertfall et slags forsøk på å formulere en sånn "enhet på arbeiderklassens grunn"-type antirasistiske, prinsipper. Dette er etter min mening for lite og for seint til å tro at det går an å få Steigan til å flytte posisjoner. Et ørlite strøk med blass rødmaling er ikke nok til å dekke over den brune beisen som ligger i bånn.
Beisen har trekt dypt inn i treverket, mens rødmalinga flasser av når du peller borti!
Antirasismen, et kapitalistisk komplott?
Fra 2013 og utover, er migrasjon et resultat av et komplott fra storkapitalen for å splitte arbeiderklassen, skal vi tro Steigan.
Det har fått konsekvenser for skrivinga. "storkapitalen" har snikende blitt til "elitene". "innvandring" og "migrasjon" har blitt til "masseinnvandringen". Antirasister har blitt til "globalistene" og dessuten "multikulturalisme". Steigan bruker tilogmed ordet "kulturmarxisme" på "redaktør"-plass, begrepet de fleste nordmenn ble kjent med gjennom tekstene til terroristen som tidligere gikk under navnet Anders Behring Breivik. Det kommer i denne artikkelen, skrivi av Robert Bridge, og såvidt jeg kan forstå oversatt og publisert av Steigan sjøl. ABB er imidlertid ikke kilden til måten han bruker begrepet på, det veit vi fordi Steigan oppgir han selv: Andrew Breitbart, stifteren av alt-right nettstedet Breitbart News.
Dette er terminologi som har blitt utvikla og popularisert av rasister og fascister, og nå blir brukt av Steigan. Det er lagt et lite strøk rødmaling på toppen.
Hvordan takle kritikk
Nå blir Steigan utfordra stadig vekk. Nederst i artikkelen er det en samling med artikler som kritiserer Steigan. I all hovedsak er det gode poenger og eksempler som blir trekki fram. Men han er vrien å kritisere. Et typisk Steigan-svar kan være "fant du noe feil i artikkelen?". Men røde folk må sjølsagt også spørre seg hva som er formålet med det man skriver. Det er sånn man kan gjenkjenne propaganda-journalistikk. Når han blir utfordra ser Steigan bort fra kjerna i kritikken, og ser etter usaklige måter å diskreditere den som er uenig med han.
Fagforeningsmannen og Arbeiderpartimedlemmet Axel Fjeld skreiv for eksempel det som for meg ser ut som glimrende kritikk av Steigan fra venstre, i artikkelen "Anti-imperialistiske Pål Steigan spreier rasistisk løgn fra Pentagon” Som kritiserer Steigan-artikkelen "hva ligger bak den afghanske kriminalitetsbølgen i Europa". Artikkelen hevder at afghanske flyktnger voldtar europeiske kvinner i stor skala, muligens som en del av en villet plan. Artikkelen skal angivelig være et "(...) bidrag til den tøffe og vanskelige diskusjonen ikke minst venstresida må ta om disse temaene. Fornekting og bagatellisering av reelle problemer har aldri ført til noe godt. Det vil være svært skadelig å gi høyresida monopol på å ta opp disse problemene, for vi vet hva det vil føre til."
Så hva betyr de "tøffe diskusjoner"? Det betyr ihvertfall ikke å lytte til kritikk. Han svarte følgende til meg, om denne artikkelen "Jeg har aldri prioritert å kommentere det retoriske makkverket til Axel Fjeld. Han nekter meg ordet, så jeg forholder meg til det."
Påstandene i Steigans artikkel blir tilbakevist og avkledd i Fjelds artikkel, men det har visst ingen videre interesse for Steigan.
Kommer kritikken fra medlemmer av SV, vil han svare at deres eget parti sto bak bombinga av Libya. Det er sjølsagt sant, og det er ikke vanskelig å bli opprørt over for gateparlamentarikere. Men å avvise kritikk som kommer fra medlemmer av SV, fordi partiet deres engang har vedtatt å støtte krigen? Beklager, men sjøl om det er fristende å erklære seg enig, så er det usaklig og uhederlig.
Hvis kritikken skulle komme fra tidligere trotskister, eller folk som Steigan oppfatter som assosiert med trotskister, som Radikal Portals Joakim Møllersen, så er det sjølsagt ingen grunn til å ta kritikken på alvor. Den er trotskistisk, og det var hele argumentasjonsrekka.
Steigan har også en evne til å mobilisere kommentarfeltet, og det er jo imponerende, da han sjøl hevder at han ikke "har tid" til å lese kommentarer. Derfor vil kritikk av Steigan bli møtt av en skur av sinte folk. Dels troll på ytre høyre fløy, dels andre medlemmer av det jeg har kalt det "venstrerasistiske" miljøet, og dels også faktisk medlemmer av partiet Rødt, og gamle AKP'ere fra hans egen generasjon. Det siste bekymrer meg dypt. Alt for mange trekker med stor glede AKP og kommunismens navn gjennom søla, så hvorfor i huleste skal folk som sjøl er gamle klassekjempere, være med på det? Kommunister må ikke støtte Steigan av gammel vane, men undersøke sjøl!. Det er den slags type "dum" lojalitet man ellers finner i gjengmiljøer, men som man kanskje skulle håpe at kommunister var vaksinert mot.
Hets og sjikane
Til sist hevder Steigan seg "hetset og krenket" av kritikk. Sjøl har jeg sagt “Steigan er ikke kommunist; Steigan er rasist!” Og jeg forstår at det er ubehagelig, og at man kan oppfatte det som
et stygt ord. men det er en politisk betegnelse, og det beskriver temmelig nøyaktig hva problemet med steigan.no er.
Hvis man skal være formalistisk, så kunne jeg kanskje ha sagt "Steigan driver med rasistisk propaganda", i stedet for "du er rasist". Det politiske innholdet i dette er imidlertid identisk! Jeg har valgt å holde meg til det, fordi jeg mener det beskriver det politiske problemet relativt presist. På et tidspunkt har jeg også sagt “rasismen er det sentrale elementet i Steigans forestillingsverden”, og det er nok ikke like riktig. Rasismen preger definitivt helt sentrale elementer (for eksempel opphengtheten i finanseliten, hvor marxismen bryr seg om borgerskapet? Er det informert av antijødiske konspirasjonsteorier? Jeg er ikke politiker, jeg gir ikke svarene, jeg bare stiller spørsmålene) og jeg mener det er grunnlag for å si at rasismen er det faktisk viktigste budskapet i steigan.no. Det gir meg imidlertid ingen rett til å påstå hva som preger Steigans forestillingsverden. Jeg tar sjølkritikk på den påstanden.
Jeg har ikke karakterisert Steigan negativt på noen annen måte. Men det er altså angivelig "hets og sjikane", for en mann som sjøl går inn for "tøffe og vanskelige diskusjoner" om afghaneres voldtektsinnvandring til Europa.
Dette er dealbreakeren!
Hva er dealbreakeren? Alle kan formulere seg uheldig og klønete innimellom, og sjøl den mest omtenksomme av oss kan komme til å fornærme folk vi ikke mente å fornærme, vel? Pål Steigan er tross alt den tidligere lederen av AKP, og fortjener vel at tvilen skal komme han til gode?
Enig.
Men det er ikke lenger snakk om tilfeldige klønete formuleringer. Det er en systematisk rasistisk linje på Steigan.no.
Det er
1) måten innvandrere blir omtalt som problemet på, og fraværet av positiv omtale overhodet. Muslimer blir spesielt ramma, helt i tråd med rådende rasistiske forestillinger.
2) måten antirasister blir mistenkeliggjort og latterliggjort på, og fraværet av noe som helst positiv omtale.
3) måten bloggen blir delt, kommentert og rost av rasister og fascister, uten at det noensinne kommer noen form for avgrensing mot ytre høyre, rasisme, eller noen motytringer mot denslags overhode.
Kjære leser. Dette blei kanskje mye å lese på en gang. Men det slutter ikke her! I tillegg til de artiklene jeg har linket til over oppfordrer jeg deg til å gjøre denne praktiske øvelse:
Kritisk lesning
Bloggen har en søkefunksjon, og det gjør det enkelt å se tendensen i skriveriene. Dette kan alle gå inn å kikke på sjøl, i søken etter positive artikler. Det er imidlertid ikke så lett å få oversikt over alt, så jeg har brukt google. Det gir antall treff som inkluderer kommentarer, og vil derfor ikke tilsvare antallet artikler, men være noe høyere.
Innvandring
Gjør et søk på "innvandring", og du vil finne 738 resultater, skrevet av Steigan sjøl eller av gjesteskribenter, og vi kan kikke litt i overskriftene "i flerkulturens flammer: arbeiderklassens biler", "afghansk voldtektsinnvandring", "Europa: 579 drepte i terror inspirert av Koranen, 101 drepte av høyreekstreme - og problemet var?", osv. Ideelt sett er det sjølsagt mye å si om de fleste av disse artiklene. Det er ikke alle poengene som er dårlige, nødvendigvis, og langt ifra alle 738 treff har innvandring som hovedtema. Men poenget er den tydelige tendensen. Det som sies er at "masseinnvandringen" er en konspirasjon iverksatt av den "globalistiske eliten" for å svekke den norske arbeiderklassen, og som bruker "multikulturalismen" som ideologisk våpen for å få det til.
Det sies også at "kritikk" (altså rasisme) blir kneblet.
Det er et rasistisk konspiratorisk verdensbilde som presenteres, og trass i hyppige sitater fra Marx og andre gateparlamentarikere, er verdensbildet det omvendte av marxisme.
"islam" gir i følge google 1,580 treff på steigan.no og med unntak av artiklene som handler om politikk i midtøsten, så er det gjennomgående en negativ framstilling av islam og muslimer. Det er en "reaksjonær og totalitær" ideologi, hijaber bør brennes, og kritikk av islam blir kneblet av multikulturalismen .
"antirasisme" har 634 treff. Her er det snakk om hvordan antirasismen i virkeligheten er en del av problemet, og i beste fall "globalistenes" nyttige idioter. Steigan refererer hyppig til Jonas Gahr Støre som en "antirasist", noe som.. i beste fall er litt pussig. At Støre skal være en ledende antirasist er en påstand som såvidt jeg kan se, bare kommer fra Steigan, eller andre på steigan.no Antirasisme er en folkelig bevegelse, og er så definitivt ikke ledet fra Youngstorget.
“Metoo” https://steigan.no/?s=metoo er et søk som gir akkurat den type resultater du ville forvente deg. Sjølsagt er vinkelen delegitimering og latterliggjøring av opprøret, og forsøk på å skape sympati med dem bevegelsen gjør opprør mot.
"Black lives matter" har 41 resultater, og "BLM" har 472 treff. Med unntak av en ganske fin filmanbefaling av Kari Jaquesson (!), er budskapet her at BLM er finansiert av storkapitalen og Soros (en favorittsyndebukk blant ytre høyre, fordi han har fond som gir bort til veldig mange formål, og fordi han med sin jødiske bakgrunn passer inn i konspirasjonsteorien om at jødene står bak venstresida.)
Det er sjølsagt også artikler om hvordan BLM vil "ødelegge historien" ved å fjerne rasiststatuer, og latterliggjøring av bevegelsen da Hans Chrisian Heg blei rivi. (og ganske riktig - det var flaut. Nettopp derfor står den i steigan.no, fordi historia etter Steigans mening vil delegitimere opprøret.)
Du kan sikkert finne på lignende søk selv, for å se om du kan finne lignende tendenser, eller kanskje, bare kanskje, en og annen tekst som motsier hovedtendensen?
Lykke til!
Det er altså en systematisk tendens som peker i en helt bestemt retning. Det er en "kommunisme" som ekskluderer innvandrerne, og som dermed ikke er noen kommunisme i det hele tatt.
Og med dette står steigan.no i fare for å slepe med seg hele arven til AKP gjennom søla.
Hesteskoteorien
Når borgerlige intellektuelle vil vise fram farene ved kommunismen, pleier de å peke på “hesteskoteorien”. At nazistene og kommunistene egentlig er omtrent det samme, de står så langt ute på hver sin fløy at de er nesten like.
Vi kommunister veit at det ikke er sant. Vi slåss for en bedre verden. For hele arbeiderklassens frigjøring. Mot undertrykking. For et økonomisk samfunn til det beste for verdens folk. De slåss for mer undertrykking, mer barbari og mer makt til de som allerede har.
Jeg pleier å si til de borgerlige hesteskokasterne at de kan dra til helvete. Å slåss for noe som er bra er det motsatte av å slåss for noe som er jævlig. Vi er absolutte motpoler!
Men hvis vi tillater Pål Steigan en plass på venstresidas side av krigen, da har hesteskoen rett. Det ville være, unnskyld uttrykket, for jævlig.
Begreper og lenker
Gatas parlament med liten "g" og "p", er i denne sammenhengen det samme som "kommunismen". Jeg skriver det sånn, i et forsøk på å ikke provosere høyreorienterte lesere.
Gatas Parlament med stor "G" og "P", har laga låta "kast alle kastesystem", som sannsynligvis vil oppleves som relevant i sammenhengen:
Rune Berglund Steen om Hans Jørgen Lysglimt og Alliansen "Besatt av demoner"
Tron Øgrim argumenterer for eksklusjon av Hans Olav Brendberg Nazistiske julekort
Underskriftslista "Baksnakkinga av Hans Olav Brendberg bør opphøre"
(Merk Hans Olav Lysglimt og Johan Slåttavik på lista. Det må være et selsomt selskap for de mange Rødt-folk og gamle raddiser som også er der. Enkelte har også bedt om å bli stryki fra lista, til ingen nytte)
Steigans "Kultur, innvandring og klasse"
Om Trond Andresen
Andresens innlegg “Skravleklassen og filosemittismen”
Konrads Tankesmie “marxist-rasismen i Klassekampen”
Ronny Kjelsberg om Trond Andresens rasisme “Gruppetenkning”
Magnus Ericsson og Joakim Møllersen “eksisterer det et norskt brunvenstre”
Kritikk av Steigan
Radikal Portals Joakim Møllersen "da Steigan tok hvit identitetspolitikk inn i varmen"
Thomas Kvilhaug Pål sine høner - Steigans Malmø og islamofobiens kaklegård
Thomas Kvilhaug sin Holder Steigan døra åpen for ytre høyre?
Hans Petter Sjøli i VG påpeker hvilken broket gjeng som har signert på Steigans støtteopprop for Brendberg: Mye rart flyr på fløyene
Raud Tids kritikk av steigan.no Kva er det Steigan driv med?
Didrik Søderlind fra Human-Etisk forbund i VG om hesteskoteori og rasisme "Ytre høyre og ytre venstre omfavner de samme sterke mennene"
Anne Minken med kritikk av steigans rasisme i anmeldelsen av boka "Steigans lille røde"
Axel Fjeld fra "for venstresiden" kritikk av steigans rasisme
Ronny Kjelsberg har skrivi flere relevante artikler:
om kildekritikk og konspirasjonsteorier i steigan.no En trist sorti, Uffda… (Svar til Brendberg på Steigans blogg) Flere falske flagg (svar til en 9/11-konspirasjonsteoretiker i Klassekampen): "Møkkagraver" på feil jorde (1. svar til Steigan): Vaghet, vaghet og atter vaghet (2. svar til Steigan), Sluttord og Konspirasjonsoppsummering
Vegard Håltås i Raud Tid Kva er det Steigan driv med og oppfølging
Tjen Folket Media Artikkelserie "Sosialist og rasist? Et oppgjør med venstresjåvinismen"